ROGALANDS AVIS 26.01.2004

Anmelder: Einar Børresen

UUTHOLDELIG SKJØNNHET

Sandviks utstilling består av tre installasjoner, kalt tekstile figurer - på vegg, i tak og på gulv. I installasjonen på gulvet finner vi skjøre, ståltrådvevde former påsatt små støpte dukke - eller barneansikter. Formene er plassert oppi glasskrukker - gode gamle Norgesglass - og vokser på en måte opp fra krukkene, som er plassert i definerte, regulære felt.
De skjøre formene med barneansikter går igjen i hele utstillingen, de henger som tørkede blomsterkvaster i to felt i taket, og de finnes inne i krukkene som er montert på vegg.
Det visuelle inntrykket i det vakre, lyssatte rommet er ytterst estetisk.
Man blir grepet av en andektighet, av en høytidsstemning. Både den strenge, regulære plasseringen, og bruken av glasskrukker, det jeg i barndommen kalte syltetøyglass, bringer tankene mot oppbevaring eller lagring. Hva er det som lagres? "Skinn av virkelighet,"har Sandvik kalt utstillingen, altså noe som ikke er helt ekte, som bare synes virkelig - som bare er en illusjon. En fremstillig av illusjoner - alle våre tapte sådanne - har vært et utgangspunkt for kunstneren. Skuffelser vi samler opp og tar med oss videre i livet. Eller drømmer, samlet opp og arkivert. Vi kan selvsagt utvide verket til å være en samling og systematisering av alle slags minner.
Jeg opplever utstillingen som meget gripende, og så vakker at det gjør vondt. De nevnte barneansiktene er heldigvis ikke store og påtrengende, det ville ødelagt varheten i verket. De antydes bare, for å fortelle at verket har med menneskelig erfaring, med minner, historier og forgjengelighet å gjøre. Mer direkte kan barneansiktene også ses som en samling sjeler fra tapte barn. Et taust kor av forgangen uskyld.
Faren med å bruke så store ord om utstillingen som jeg gjør her, er at jeg påfører den en patos som jeg mener den selv unngår. Med sin lyriske lavmælthet og systematiske strenghet virker den bare sterkere på betrakteren. Meg tok den på et vis med garden nede, uforberedt på en så sterk opplevelse. Lar man utstillingen få tid, kryper den inn under huden på en og blir et minne for livet - enten man ønsker det eller ikke.